Kapittel 1
Synnøve Solbakken var ei lita jente som bodde på Solbakken sammen med foreldrene, hun var den vakreste jenta som hadde vokst opp i bygda i manns minne. Solbakken het gården, og det var fordi solen skinte på det stedet fra den kom opp om morgenen og helt til den gikk ned om kvelden. Granlien var en gård som lå et stykke bortenfor Solbakken,den ble kaldt Granlien fordi den lå midt inne i en granskog. Det var en tradisjon på Granlien, og den var sånn at den første sønnen som ble født i huset skulle oppkalles etter bestefaren. Så eierne der i huset het Sæmund og Torbjørn, annenhver gang. Det var også et rykte som sa at annenhver av eierne kunne være svært så uheldige, og det var de som het Torbjørn som fikk alt uhellet.
Sæmund, som nå var eier på gården fikk en sønn, og han torde ikke bryte tradisjonen, så han ga sønnen navnet Torbjørn. Faren jobbet hardt for at Torbjørn skulle oppføre seg ordentlig, og han hadde ofte riset oppe når Torbjørn ikke gjorde som han skulle. Da Torbjørn var 7-8 år gammel skiftet faren tjenestegutt, han het Aslak, og han fortalte mange rare historier, og han mente at alt skjedde på Solbakken.
Etter en stund fikk Torbjørn forbud mot å være sammen med Aslak, men en dag faren var i kirken var de ute å kastet snøballer, Aslak fikk han til å kaste på søsteren; lille Ingrid og moren. Hun begynte å denge ham, men sluttet brått da Torbjørn sa; "Jeg slår igjen, jeg, det bruker de her". Begge gikk inn, og Torbjørn begynte å leke så kjærlig med Ingrid, men faren gjorde ikke noe med han da han kom hjem, enda han var redd for å få bank. Dagen etter banket han opp Aslak, og den dagen dro han. I uken som kom var Sæmund mye borte, også lensmannen kom til Granlien. Moren gråt og bar seg, men også hun var av og til borte, og hun sa til Torbjørn at Aslak hadde forvoldt alt sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar