Kapittel 8
Noen uker etter var det konfirmasjon i kirken, og dit skulle alle i bygda. Folket på Solbakken gikk siden det var så fint vær, og Granli-folket kom på veien et stykke foran dem. Etter hvert ble det mer og mer avstand mellom dem, da Granli-folket kom frem til kirken var det fullt av folk der. Solbakk-folket kom like etter, og da de kom gikk Sæmund bort til Guttorm og hilste. Alle fulgte etter, og til slutt var det Torbjørn sin tur. Da han kom til Synnøve strakte han frem hånden men sa ikke noe.
Etter kirken forsvant Torbjørn ut gjennom døren med en gang, men først hadde han gått bort til Ingrid og hvisket henne noe i øret. Da foreldrene til Torbjørn og Synnøve kom ut av kirken fant de ikke barna sine noe sted. e gikk rundt på gårdene og lette etter dem, men da de ikke fant dem gikk de hjem uten barna.
Torbjørn hadde gått opp i en skog og ventet på Ingrid og Synnøve. Da de kom begynte de å gå oppover en skogsvei, Ingrid sakket mer og mer etter, og når hun var ute av synet stoppet Synnøve og Torbjørn. De pratet litt sammen, men ikke så mye, og etter en liten stund begynte de å gå mot Solbakken. Et stykke på vei kom Ingrid, og hun sa at de ikke fikk gå sammen lengre, men at de måtte gå hjem hver til seg.
Da Ingrid og Torbjørn kom hjem satt familien og spiste, da Sæmund vær ferdig å spise gikk han og Torbjørn ut og så på avlingene. De gikk ned på veien, selv om Torbjørn minte faren på at de ikke måtte gå forbi bygget, men Sæmund mente at de skulle først se til hveten. Nede på veien møtte de ungfolket fra Nordhaug, de kom kjørende fra kirken. De pratet litt, også kjørte de videre og Torbjørn og Sæmund gikk videre. Da de kom til hveteåkeren, gikk Sæmund rett forbi den, og videre forbi alle Granlijordene, men Torbjørn turte ikke spørre hvor de gikk hen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar