Kapittel 5
Torbjørn skulle dra hjem samme kvelden, selv om brudgommen og mange andre prøvde å overtale ham til å bli lengre. Da han skulle dra stilte Knut (brudgommen) seg i vegen for hesten og stanset ham. Torbjørn og Knut begynte å sloss, men Torbjørn hadde overtaket. Han lamslo Knut, men da de stelte med Knut kom det noen bak ham og stakk ham ned med en kniv.
Da Torbjørn våknet var han hjemme hos foreldrene, de bar ham ut i et sidekammer og la ham i en seng. det ble sendt bud på Ingrid som var oppe på seteren enda, og på en av de yngre brødrene til Torbjørn og Ingrid. Moren, Ingrid og en broren voktet over Torbjørn på skift. Legen kom, men Sæmund forsvant fra gården. Han kom ikke tilbake før om morgenen dagen etter, han hadde vært på Nordhaug og hadde fått fortalt alt som hadde skjedd.
Torbjørn stusset på hvorfor ikke Sæmund kom inn til ham, men da Sæmund kom hjem snakket han med legen. Da legen var dratt gikk Sæmund inn til Torbjørn og pratet med ham, men det var ingen som visste hva de hadde pratet om. Sæmund kom ut av kammeret, og gikk ut. Ingebjørg gikk etter, og de to satte seg på stabburdstrappa og pratet. Ingrid gikk inn til Torbjørn. Han ga henne en lapp som hun skulle gi til Synnøve, da hun hadde lest lappen snudde hun seg og gråt. på lappen stod det:
" Til
velaktede pige Synnøve Guttormsdatter Solbakken!
Når du haver læst disse linjer, får det att være forbi mellem os to. Thi jeg er ikke den, som du skal have. Vorherre være med os begge to.
Torbjørn Sæmundsen Granlien."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar